I
1658 sto det bryllup mellom Noregs rikaste arving og ein stolt dansk adelsmann.
Karen Mowat og Ludvig Rosenkrantz fekk garden Hatteberg i Kvinnherad i bryllupsgåve,
og her bygde dei seg sitt vesle slott som dei kalla Rosendal. Slottet sto ferdig
i 1665.
Kong Christian V av Danmark-Norge opphøga godset til Lensbaroni i 1678. Frå
1745 var Baroniet Rosendal eigd av slekta Rosenkrone, som i 1927 gav godset
i gåve til Universitetet i Oslo.
Den Weis Rosenkroneske Stiftelse DWRS, tilknytta Universitetet i Oslo, har
i dag eigaransvar for slottet, park, hage, husmannsplassen Treo, Fruehuset og
Avlsgården med det omkringliggjande kulturlandskapet.
Eit besøk på Baroniet Rosendal er ei vandring gjennom ulike stilepokar. Rom
og salar er forma av ulike eigarar gjennom 250 år, og slottet er framleis bevart
som ein heim slik dei siste eigarane forlet det i 1927.
Statthaldarkammeret,
det einaste fullstendig bevarte rom i Noreg frå 1600- talet, er kledd
med franske tekstiltapet frå 1660-åra. Denne tekstiltapeten er det einaste
tapetet i sitt slag som enno heng oppe.
I Spisesalen kan
ein beundra noko av det eldste Meissen og Kongeleg Dansk stråmønsterporselen
som finst i Norge.
I Den Røde Sal møter ein det vakre og storslagne i norsk natur, skildra
av dei fremste norske landskapsmålarane frå nasjonalromantikken.
Her er måleri av J.C.Dahl, H.F.Gude, M.Møller, A.Askevold, m.fl. Her finst
også eit kvinneportrett av Edvard Munch frå 1880-åra.
Den Gule Sal er innreia i norsk empirestil, med noko av det mest verdifulle
empire- møblementet i landet. Møblane er laga av Abraham Bøe
frå Bergen kring 1820.