Stilhistorisk representerar Rosendals Have to ulike hovudretningar. Den gamle
renessansehagen frå 1660- åra med sitt strenge kvadratiske mønster
og den romantiske landskapsparken som vart utvikla 150 år seinare.
Landskapsparken vart utvikla i åra mellom 1850 og 1900.
Parken vart utvikla i fleire steg. Dei ulike delane av parken fekk kvar sin
karakter og kvart sitt stemningsuttrykk, frå dei store, opne plenane til
det mørke skogkledde området rundt dammane og Tårnhuset.
Den bratte skråninga mot aust vart tett tilplanta med bøkeskog.
Langs stien vart det lagt inn fine utsynspunkt mot landskapet rundt. Frå
utsynspunktet Utsikten er det praktfull sikt mot fjordlandskapet og ved Ja-benken
opnar det seg ein storfelt vista mot Hattebergfossen, som på det viset
vert ein integrert del av hageanlegget.
Stamhusbesitter Marcus Gerhard Hoff Rosenkrone (1823-1896) utforma den romantiske
landskapsparken. Dette gjorde han i nært samarbeid med den svenske gartnaren
Ludvig Lundberg, som han tilsette like før 1850. Hoff-Rosenkrone hadde
henta inspirasjon på sin grand tour, ei reise for å sjå og
læra. Han var innom mange land, og vitja fleire hageanlegg i Europa.
I motsetnad til den gamle renessansehagen, som var omkransa av ein mur, så
er den romantiske parken utan klare grenser. Anlegget skulle sjå fritt
og naturleg ut, og utan skarpe skilje gå saman med mark og skog utanfor
sjølve parkområdet, skriv professor Magne Malmanger i boka om Marcus
Gerhard Hoff-Rosenkrone. Dette romantiske synet på hage og landskap kjem
klårt til uttrykk i parken på Rosendal.
Kjelde/ meir informasjon: Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone 1823-1896. Jubileumsbok
frå Baroniet Rosendal 1996.